Skogsbruk - Tømmerfløting

Skogsbruket har alltid vært en viktig næringsvei i Norge. Særlig i en periode da tømmer til industri, hus- og båtbygging var etterspurt på kontinentet. Med store skogsområder langs de store vassdragene, ble det mulig å eksportere store mengder trelast. 

Derfor var tømmer et stor inntektskilde i Tinn og mange arbeidet som tømmerhoggere i løpet av vinteren, deretter ble tømmer kjørt så lenge snøen lå i skogen, og fløtingen foregikk gjerne i vårflommen.

Allerede i vikingtiden var det trulig fløting av tømmer, men etter at oppgangssagene ble tatt i bruk fra ca 1530 begann en ny tid.

All tømmer måtte ned til Skien og i den første tiden var det hver tømmereier som fløtte ned tømmeret sitt. Etter at byborgerne fra Skien fikk monopol på tømmerkjøp, sagbruksdrift og trelasthandel, ble det i 1664 dannet det første fellesfløtingslaget i Telemark. 

I flere århundre hadde eieren av Grimsøy kloster ved Skien privilegium på kjøp av tømmer fra Tinn og Hovin fram til 1801, da familien Cappelen kjøpte en del av Grimsøygodset og eide etterhvert 2/3 av skogen i Tinn. Etter depresjonen i 1886, måtte Cappelen selge skogene til staten og overdra fløtningsrettigheten til Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening i 1887. 

Cappelen drev i sin tid fløting i vassdraget og gjorde store utbedringer i Skirva og Raua.

Del av den kjøpte eiendommen var også Sandviken i Hovin og etter at Didrik Cappelen måtte selge store deler av skogene til staten, bosatte han seg der i 1895. I 1904 ble resten av eiendommen i Hovin solgt og familien flytter fra Sandviken. 

Raua steindam ble bygd på oppdrag av Cappelen og utført av murermester Jonas Erikson. Demmingen er 100m lang og murkronen 3m bred. Dammen ble bygd av så fint hogget stein, at det ikke trengtes mørtel i fugene. Demningen er et mesterverk, når man tenker på det utstyret man hadde på slutten av 1800 tallet. I 1994-95 ble dammen restaurert.

I 1900 ble det fløta 36.000 tømmerstokker gjennom Raudammen per år og det måtte være 10 mann som sørget for at tømmeret gikk gjennom.

Det måtte være travle dager og netter når mannskapet måtte legge ut lenser foran demningen, tømmerrenne og nede ved Rautangen i Tinnsjø. Alt var avhengig av vannstand i elven og været på Tinnsjøen når det galt å fløyte teisten sørover mot Tinnoset.

Et vanskelig punkt for tømmer fløting på Raua elven har alltid vært den 43 m høye Raua fossen. Forsøk med å sprenge tømmerløpet i selve fossen påvirket ikke tømmerfløtningen vesentlig. Derfor ble det i 1810 bygd den første tømmerrenne over fossen. Men vedlikehold av selve rennen var kostbart og så ble det i 1925 bestemt at man skulle bygge Rautunnelen. Tunnelen er 60m lang og har et tverrsnitt på 2.20m og et fall på 26%. Renna på nedsiden er 31m og på oppsiden 11m lang. Sidene i renna er bygd som tørrmur, og bunnen er betong over et kultlag. Byggingen startet februar1926 og de første tømmerstokkene gikk gjennom i mai 1929. 

På 60 tallet skjedde det en gang at tømmeret satte seg fast i tunnelen, og tunnelen ble full av fastkilt tømmer. Det tok flere dager med sprengningsarbeid for å få tunnelen fri igjen for tømmer. Heldigvis ble ingen skadet ved dette farlige arbeid. I 1968 ble det for siste gang fløtt tømmer på Raua.