Dal kirke

DAL KIRKE - PILEGRIMSHISTORIEN

Om Dal kirke ja... den er det jammen litt av en historie bak. Ikke Tinns "eldste kirke bygget i 1775" men opprinnelig en klassisk enskips stavkirke oppført i tiden 1190 - 1215. Slik sto den inntil 1775 da kirkeskipet ble revet og laftet opp igjen i tømmer. Stavkirkekoret ble imidlertid stående slik at daværende biskop Hansen ikke så noen grunn til å innvie kirken på nytt. Endringen skjedde først i 1842-44 da kirken fikk sin nåværende empirestil - tegnet av slottsarkitekten himself Hans Ditlev von Linstow - tilsvarende Gransherad og de øvrige hvite kirkene rundt Tinnsjøen.

Siden 1200-tallet var kirken en såkalt lovekirke - eller gavekirke om man vil. Her kunne mennesker i sin ytterste nød av fysiske plager søke trøst og lindring mot at de ga en skjerv til kirken de besøkte. Corneliussen Normann skriver i 1763 at Dal har vært en lovekirke i gammel tid. Og selv om presten satt i København og skrev dette, hadde han dog vært prest i Tinn noen år tidligere. Forøvrig finnes det flere 1700-talls referanser om samme.

For Dals vedkommende - som love eller gavekirke var det sannsynligvis føtter og ben som var aktuelle for helbredelse. Det ble fortalt om mange krykker, stokker og vandrestaver på loftet over det gamle kirkskipet. Sentralt i dette bildet var Maria med Barnet - en utskåret figur - del av et triptyk - som sto i kirken helt frem til 1842 da den ble flyttet til Oslo. Og når kongeriket idag skal briske seg med middelaldermadonnaer er det to som alltid trekkes frem - de gildeste og flotteste; Hedalmadonnaen fra Valdres - og intet mindre - Dalmadonnaen! 

Torbjørn Myhre

Gjengitt med tillatelse.



Klokkene:

Ifølge Tinn-soga er begge klokkene fra middelalderen.  Begge klokkene er støpt i senromansk form.  På den ene klokken er det to identiske støpemerker, et latinsk kors. Dette er antagelig klokkestøperens personlige signatur. En teori er at klokken er støpt på stedet, i en provisorisk form, men man vet jo ikke.  Denne klokken dateres til midten av 1200-tallet, mens den andre til sent 1200-tall. (Kilde: Terje de Groot).

Maleriet i midten finnes på taket over galleriet der også orgelet står.