Rjukan

På denne siden har vi samlet litt informasjon om verdensarvbyen Rjukan. Mer informasjon finner du på Visit Rjukan sin nettside. 

Rjukan står på UNESCOs verdensarvliste og ligger rett ved Hardangervidda nasjonalpark. Stedet er best kjent for Gaustatoppen og tungtvannsaksjonen under annen verdenskrig.

Mange, deriblant Lonely Planet, mener at Gustatoppen er Norges vakreste fjell, der det rager 1883 meter over havet. Er det klart vær, kan man se en sjettedel av Norge fra toppen – til Sverige i øst og kysten i sør. To timer opp og en vaffel i DNT-hytta på toppen, og vips, så er søndagsturen i boks.

I fjellene og innsjøene rundt Rjukan kan du vandre milevis på merkede turløypereller med kart og kompass, stå på ski, sykle, ri eller fiske. Liker du historie, kan du ta en av turstiene med informasjonsposter som forteller om tungtvannssabotasje, turismen for 100 år siden, industriutviklingen og sagn og fortellinger fra området. På Hardangervidda fører DNTs merkinger deg og lakenposen din trygt og sikkert fra hytte til hytte.

Sabotørstien, som kan gås både med og uten guide, er veien de verdensberømte norske motstandsfolkene brukte under annen verdenskrig for å komme seg fra Hardangervidda ned til Vemork for å sprenge tungtvannsfabrikken der.

Den vellykkede aksjonen sørget for at Tyskland ikke fikk utviklet atombomben de så inderlig ønsket seg, og operasjonen var en av de viktigste og dristigste som ble utført under krigen. På Norsk industriarbeidermuseum på Vemork kan du lære mer om Rjukans spennende krigshistorie.

Rjukanfossen ble «oppdaget» av geologiprofessor Jens Esmark i 1810, som påsto at han hadde funnet «verdens høyeste fossefall». Esmark tok i, for Rjukanfossen er ikke mer enn 104 meter høy. Men oppdagelsen førte til økt reiseliv i Rjukan, som kalles den moderne turismens vugge i Norge.

I dag går mesteparten av vannet i fossen i rør til Vemork kraftstasjon, som leverte strøm til Rjukan Salpeterfabrikker og Hydrogenfabrikken på Vemork. Stasjonen er nå et museum der man kan være med på energieventyret og følge industriutviklingen i Norge og på Rjukan.

Rjukan er Norges første arkitekttegnede by og ble bygd opp av Norsk Hydro på rekordtid. Byens grunnlegger, industrimagnaten Sam Eyde, var opptatt av arkitektur, og ville bygge et estetisk mønstersamfunn. Den høye arkitektoniske standarden har sendt Rjukan rett inn på UNESCOs verdensarvliste.

I vinterhalvåret ligger Rjukan i skyggen av fjellene hele døgnet. I 1913 ville Sam Eyde henge opp et solspeil på Rjukan for å gi arbeiderne sollys også om vinteren. Eyde klarte det ikke, men i 2013 kunne endelig solhungrige rjukanfolk samle seg under det store solspeilet som er montert i fjellveggen rett over Rjukan torg. Det finnes mange muligheter for å reise til Rjukan.

Kilde: Visit Norway

Vemork kraftverk & sabotørstien

Rjukan-Notodden på UNESCO Verdensarvliste 

5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv skrevet inn på UNESCO Verdensarvliste som et eksempel på den andre industrielle revolusjon, - bruken av vannkraft for kraftintensiv elektrokjemisk industri. 

Rjukan-Notodden industriarv er fundamentert på fire pilarer:

- Kraftanleggene – dammer, vanntunneler og kraftverkene

- Industrien – industribyggene og produksjonsmetodene

Transportåren – Rjukanbanen, Tinnsjøfergene og Tinnosbanen

Bysamfunnene – bedriftsbyene Rjukan og Notodden

På begynnelsen av 1900-tallet var Norge et av de fattigste landene i Europa. Sult og elendighet preget ikke bare Norge, men store deler av verden for øvrig. Befolkningsveksten var stor, og avlingene var ikke i stand til å dekke et stadig voksende behov for mat.

Sam Eyde og Kristian Birkeland møtte hverandre i middagsselskap hos Gunnar Knudsen 13. februar 1903, og innen kvelden var omme hadde de bestemt seg for å inngå et samarbeid med formål om å trekke nitrogen ut av luften for å produsere kunstig gjødsel.    

Industrireisingen på Notodden og Rjukan er i følge UNESCO et uttrykk for «gjennomgripende samfunnsendringer» og «en viktig tilvekst for menneskeheten, på vitenskapens og ingeniørkunstens områder». Dette er Rjukan-Notodden Industriarvs fremragende universelle verdi!

 

Halvor Sælebakke

tidligere Avdelingsleder

Verdensarvsenteret

 

På Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork får du et nært møte med norsk industri og krigshistorie. Den mest kjente utstillingen er nok “Helter i Telemark”.

Rjukanfossen gav grunnlaget for Vemork, verdens største kraftstasjon i 1911. I dag er Vemork Kraftstasjon blitt et museum, Norsk Industriarbeidermuseum.

På Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork kan du oppleve det fantastiske energieventyret som utspant seg på Rjukan, og som er grunnlaget for at Rjukan sammen med Notoddden nå er på UNESCOs verdensarvliste.

 

Norsk Industriarbeidermuseum

 

Tungtvannssabotasjene:

Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork er kanskje mest kjent for sin presentasjon av Rjukans krigshistorie. Vemork var åstedet for en av de viktigste sabotasjeaksjoner under 2. verdenskrig, da norske sabotører hindret tyskerne i å utvikle atomvåpen av tungtvannet som ble produsert her.

Kilde: VisitRjukan for flere informasjoner følg liken

  Vemork med industriarvgenseren                 Vemork                                                          Maskinhallen på  Vemork.                                                         Sabotørene Visit Rjukan AS

                                                                                                                                                                  Foto: Bjørn-Owe Holmberg/NIA

Vil du strikke en industriarvgenser få du kjøpt oppskrift på Ravelry

M/F Storegut

M/F Storegut ble oppført i 1956 og er en jernbaneferje, opprinnelig for transport av gods på jernbanevogner og personer. I dag er M/F Storegut fredet, og benyttes som musealt fartøy. 

 

M/F Storegut er det største innlandsfartøyet i Norden. Det er en trippelskruet jernbaneferje bygd i stål av Glommens Mek.

Styrhuset er i aluminium. Ferja har en lengde på 82,11 meter, er 11,31 m bred og stikker 3,75 m dypt. Den er på 1119 brutto registertonn. Sporlengde er 156 m som gir plass til ca. 19 jernbanevogner. Max last på dekk er 800 tonn. M/F Storegut kunne i tillegg føre 400 passasjerer.

Til framdrift har den 3 stk 6-sylindrete 4-takts dieselmaskiner fra Motoren Werke Mannheim, hver på 750 hk. Den gjør 13 - 14 knops fart med to maskiner, og kan gjøre 18,5 knop med alle tre i drift. Skipet hadde baugpropeller, som det første i Norge.

«Storegut» ble transportselskapets hovedferje. Fergen har salonger både under jernbanedekket og på eget salongdekk over jernbanedekket. Akter på øvre salongdekk er det også egen spisesalong og røykesalong som tidligere var forbeholdt Hydros sjefer og firmaets gjester. Salongene under dekk har sjablongmalt huntonit på skottene, mens de øvre salongene har finér. Sittemøblene ombord er av forniklete stålrør og trukket med skai, bortsett fra i Hydros salonger der det var møbler av tre trukket med stoff. Større løst inventar, herunder livbåt, reserveanker, møblement, spesialverktøy og kjøkkenmaskiner omfattes av fredningen.

Kilde: VisitRjukan På denne hjemmesiden få du også mer informasjon om rutetider og billetter. Dessverre blir det ingen seilinger i 2023

Rjukanbanen

Rjukanbanen åpnet i 1909 etter en anleggsperiode på to år. Den ble etablert for transport av kunstgjødsel og råvarer for industriselskapet Hydro, samt frakt av annet gods og passasjerbefordring. I 1911 ble banen elektrifisert som første normalsporede jernbane i Norge. Sam Eydes opplegg for elektrisk jernbanedrift i Telemark, skulle senere sette standard for elektrifisering i Europa.

Den historiske banen fraktet godset over Tinnsjøen fra Tinnoset, før ferden gikk videre på land fra Mæl til Rjukan, med sidespor til Vemork.

Industritransporten ble nedlagt i 1991, men Rjukanbanen som museumsbane er i full fart.

 

Rutetider 2023: fra 17. juni til 13. august hver lørdag og søndag klokken 12.30 og 15.30 målet Dal kirke.

kanskje en fint avslutning av pilegrimsvandringen, der du i hvert fall kjører rett forbi 

 

Kilde: VisitRjukan følg linken for rutetider og booking til nettside Rjukanbanen

 

Rjukan-Notodden Industrial Heritage inviteres til 

Nordic World Heritage Conference 2020 

 

og har lagt en fint video om verdensarven.

 

 


Krossobanen

Krossobanen er Nordens eldste og mest originale to-tausbane som fremdeles er i regulær trafikk. Du finner den på Rjukan, bare vel 1 km vest for sentrum av byen. På nedre stasjonen Krosso, finnes det en stor gratis parkeringsplass. Herfra fraktes passasjerene - i løpet av ca 4.5 min. - opp i 886 m.o.h. til øvre stasjon Gvepseborg.

 

Fra utsiktsplatået øverst på stasjonsbygningen har man en storslått utsikt over hele Vestfjordalen, Vemork og områdene for tungtvannssabotasjen, Gaustatoppen og innover Gausdalen. Omlag 100 m nord ligger Gvepseborg Café og Retaurant, som serverer nydelig mat i naturskjønne omgivelser. Man kan dessuten delta på ferdig tilrettelagte naturaktiviteter i nærområdet og på Hardangervidda - som er Europas største nasjonalpark. I løpet av ca 4½ minutt tar banen deg fra nedre stasjon Krosso - som ligger på 403 m.o.h. - til øvre stasjon Gvepseborg - som ligger 886 m.o.h.

 

Krossobanen er det raskeste transportmiddel fra det sentrale østlandsområde til Hardangervidda: Kun 2,5 time fra Oslo til Rjukan. Utsikten under turen er bare enestående - og går du noen trappetrinn opp til utsiktsplattformen på øvre stasjon - ja da blir utsikten enda mer formidabel. Hele Vestfjordalen, Gaustatoppen, Gausdalen og områdene for tungtvanns-sabotasjen på Vemork, ligger innenfor ditt synsfelt. Etter en 20-25 min. tur på "Solstien" er man oppe på selve Hardangerviddaplatået på 1100 moh. Hardangervidda er Europas største fjellplatå på 8,6 mill. da.

Kilde: Bilder og tekst  krossobanen.no - følg linken for mer informasjon

Gaustatoppen og Gaustabanen

Gaustatoppen (1883 m.o.h.) rager majestetisk over Rjukan, og er av mange omtalt som Norges vakreste fjell. Gaustatoppen var allerede i 19 århundre en av Norges mest malte og fotograferte fjell. I 1893 åpnet Gaustatoppen Turisthytte, som også i dag er et populært tilbud når du vil se Norges videste utsikt og spise en fersk og god vaffel. 

Toppen er lett tilgjengelig og enkel å bestige, men byr likevel på Sør-Norges videste utsikt. Fra toppen kan du i klarvær se omtrent en sjettedel av Norge.

Men du kan også kommer med Gaustabanen til toppen. Ideen om banen ble først lansert i 1953. Drømmen var å bygge et unikt turistanlegg slik at folk flest skulle få oppleve Gaustatoppen. Da anlegget åpnet i 1959 rundet regningen 14 millioner kroner, og det som skulle bli et turisteventyr endte opp som et hermetisk lukket NATO-anlegg i et av Norges mest kjente fjell. Etter en avtale med Norsk militær ble Gaustabanen renovert og åpnet for publikum i 2010.

Mer informasjon om Gaustatoppen og Gaustabanen finner du her

utsikt mot majestetisk Gaustatoppen fra Mæl, på åskanten med utsikt tilbake mot Vestfjorddalen og Tinnsjøen, helt annen utsikt mot Gaustatoppen fra Gvepseborg og Selstali Seter og en titt i fjellet.

Solspeilet

100 år etter at Oscar Kittelsen og Sam Eyde lanserte ideen om å bringe sola ned til folket på Rjukan, ble solspeilet en realitet. 

1913: Oscar Kittelsen og Sam Eyde lanserte ideen om ”Solspeil paa Rjukan”

2005: Martin Andersen relanserte ideen

2013: Tinn Kommune bygger ”Solspeilet på Rjukan”

Byen Rjukan ligger i en øst/vest – vendt dal. Den mektige Gaustatoppen (1883 m) og de stupbratte fjellsidene sør for byen gjør Rjukan solløs i vinterhalvåret, fra oktober til mars. Hvert år feires solas tilbakekomst med stor solfest på  Rjukan Torg.

Bokholder Oscar Kittelsen lanserte i 1913 ideen om "Solspeil paa Rjukan". En måned etter kom Sam Eyde, grunnleggeren av Norsk Hydro og Rjukan, og lanserte ideen på nytt. Han hadde et behov for å gi sine arbeidere muligheter for sollys også på vinteren. Han manglet for øvrig teknologien, og solspeilet ble derfor en av de få ideene Sam Eyde ikke klarte å realisere.

Isteden bygde hans etterkommere i 1928 gondolbanen Krossobanen som knytter byen til fjellet og sola.

Ideen om solspeilet ble gjenopptatt av Martin Andersen, og for å gjøre en lang historie kort - den 30. oktober 2013 var det stor avdukningsfest av solspeilet på Rjukan. Solspeileffekten er selvsagt størst vinterstid, men også på sommeren vil du se at speilene skinner oppe i fjellsiden, 450 meter over byen.

I dag er byggingen av solspeilet avsluttet og speilet (heliostatene) er installert på fjellkanten rett nord for Rjukan Torg. De 3 heliostatene består av datastyrte speil som følger solens gang over horisonten og reflekterer solstrålene ned på Rjukan Torg.

Kilde: Bjarte Fredheim (bilde),  Visit Rjukan (tekst)

Rapp om industrialiseringen

 

Last but not least, skulle dere tar en titt i denne videoen, for å bli kjent med historien på en helt annen måte.

Ungdomstrinnet av Austbygde Montessoriskolen har lagd denne flotte filmen om industrialiseringen og fremveksten av Rjukan gjennom årene. 

vi er veldig glad for at vi få lov å dele den her på vår nettside. Tusen takk flinke lærer og ungdommene.